Skogbrannfareindeks
I dag
I morgen
Om to dager

Skogbrannfare

Farevarsel om skogbrannfare sendes på gult og oransje nivå når det har vært tørt lenge.

Et av hjelpemidlene til å vurdere skogbrannfaren er skogbrannfareindeksen. Vi beregner skogbrannfareindeks for hele landet hele året, basert på informasjon om temperatur, fuktighet, nedbør og vind.

Fargeskalaen til skogbrannfareindeksen følger en “trafikklys-modell”, som er mye brukt internasjonalt. Her går fargene fra grønt og opp til rødt eller tilsvarende sterke farger. For skogbrannfarevarselet bruker vi bare fargene gult og oransje. Meteorologisk institutt bruker bare rødt for ekstremvær, hvor det ventes voldsomme skader og ekstraordinær fare for tap av menneskeliv.

Skogbrannfareindeksen for Norge er basert på den kanadiske Fire Weather Index (FWI), med noen tilpasninger til norske forhold. Denne måten å beregne skogbrannfareindeks på startet vi med i juni 2021.

Meteorologisk institutt sender som regel farevarsel for skogbrannfare når skogbrannfareindeksen er oransje eller rød. Merk at farevarsel for skogbrannfare sendes på gult og oransje nivå.

Faregradering for skogbrannfareindeksen

Ingen fare Hvit Helt snødekt mark eller veldig vått.
Liten fare Mørkegrønn farge Ikke snø på bakken og veldig lav sannsynlighet for skogbrann.
Lysegrønn farge Ikke snø på bakken og lav sannsynlighet for skogbrann.
Noe fare Gul farge Indikerer noe fare for skogbrann inntil det kommer nedbør.
Fare Oransje Høy sannsynlighet for skogbrann og at brannen kan bli så stor at den er vanskelig å håndtere.
Stor fare Lys rød Svært høy sannsynlighet for skogbrann.
Mørk rød En allerede utfordrende situasjon blir enda verre, for eksempel ved at det begynner å blåse.

Skogbrannfare gjennom året

Perioden hvor det tradisjonelt har vært størst fare for brann i vegetasjon er om våren og om sommeren. Som regel er det gress og lyng som brenner, også i skogen, men er det tørt lenge nok kan også trærne brenne. Med snøfrie vintre kan vi ha like stor gress- og lyngbrannfare om vinteren som om våren. Høsten er vanligvis en våt periode, men skulle det være langvarig tørke kan det bli skogbrannfare i denne årstiden også.

Etter at snøen smelter om våren blir det fort tørt uten nedbør. Grunnen er at vegetasjonen som kommer opp i dagen er fjorårets vegetasjon, som er vissen og død. Bare noen dager med tørt vær etter snøsmelting er tilstrekkelig til at det kan bli stor gress- og lyngbrannfare. De samme forholdene har vi hvis vinteren er snøfri, noe som mange steder blir mer og mer vanlig fremover.

Skogbrannfareindeksen er justert noe slik at den skal prøve å ivareta dette. Frisk vegetasjon er naturlig fuktig og det må en lengre tørkeperiode til for at vi skal få betydelig skogbrannfare. Mens det tar bare noen dager med tørt vær for å få gress- og lyngbrannfare om våren, må det være tørt i noen uker før det blir skogbrannfare om sommeren.

Vind kan spre skogbrann raskere

Vi bruker vind til å beregne uttørking av vegetasjonen. Økende vind gir raskere uttørking. Vind brukes også til å angi spredningsfare. Vi kan derfor ha store variasjoner i skogbrannfareindeksen fra dag til dag, hvis det plutselig blir mye vind.

Regn er det eneste som reduserer skogbrannfaren

Uten nedbør vil skog og vegetasjon begynne å tørke. Jo høyere temperatur og lavere luftfuktighet, jo raskere går denne prosessen. Det går bare saktere hvis det er fuktig og kaldt. Blir det tørt nok kan vegetasjonen antennes. Nedbør er den eneste faktoren som reduserer skogbrannfaren.

Følg alltid rådene fra lokale myndigheter

Skogbrannfareindeksen er et hjelpemiddel i en totalvurdering av den lokale skogbrannfaren. Farevarsler og advarsler fra lokale myndigheter vil alltid overstyre indeksen og skal tas hensyn til, selv ved lav skogbrannfareindeks. Da er gjerne de faktiske forholdene mer utfordrende enn det skogbrannfareindeksen viser.

Husk bålforbudet

Det er et generelt forbud mot å gjøre opp ild i tidsrommet mellom 15. april og 15. september. Utenom dette tidsrommet plikter enhver å vise aktsomhet ved aktiviteter som kan føre til brann.

Komponenter:

En lengre varsling av FWI er tilgjengelig, og flere komponenter av skogbrannfareindeksen med ekstra detaljer kan finnes her: FFMC, DMC, DC, og ISI. For 3-dager finnes også FFMC, DMC, DC og ISI separat. Dataene bak indeksen er tilgjengelig på Meteorologisk institutt sin thredds server . Lynobservasjoner kan finnes her.